Hva er en programvarelisensavtale?

Hva er en programvarelisensavtale?

Programvarelisensavtaler (SLA) er en kontrakt som spesifiserer vilkårene for hvordan en lisenstaker og en programvareprodusent kan bruke programvaren. Den beskriver partenes rettigheter og plikter og gir lisenstakeren rett til å bruke programvaren med visse begrensninger, for eksempel at den ikke kan selges til tredjeparter.

I tillegg inneholder den retningslinjer for bruk av programvaren, inkludert detaljer om installasjon, leieperiode, betaling og antall lisenser. SLA-en kan også inneholde informasjon om lisensiering, support og vedlikeholdskostnader, samt ytelsesrelaterte garantier for programvaren. Den definerer også hva som kan og ikke kan gjøres med programvaren.

Det følger en lisensavtale med hver eneste programvare du bruker. Enten du vil det eller ikke, er det en absolutt nødvendighet. Programvarelisensavtaler blir spesielt viktige når det gjelder programvare som en tjeneste (SaaS) eller når du skal fastsette vilkårene for bruk av programvare. I denne artikkelen vil du finne ut mer om hva du trenger å vite om programvarelisensavtaler.

Hvorfor er det viktig?

Som nevnt ovenfor fastsetter SLA-er rettighetene til alle parter som er involvert i programvaren. De definerer også forholdet mellom programvareselskapet og brukerne og forklarer hvordan de er beskyttet. Her er noen av måtene utviklerne og brukerne beskyttes på.

Når det gjelder utviklere, kan en programvarelisensavtale:

  • Beskytte sine immaterielle rettigheter og forretningshemmeligheter basert på lover om opphavsrett.
  • Setter begrensninger på hva tredjeparter kan gjøre med programvarekoden som omfattes.
  • Begrens leverandørens ansvar.

Når det gjelder brukere, kan en programvarelisensavtale:

  • Beskriv hvilke rettigheter brukere har når de bruker programvarekode som de ikke selv har skrevet.
  • Angi hvordan brukerne kan begrense sitt juridiske ansvar, beskytte seg mot krenkelseskrav og overholde programvarelisensene.
  • Hjelpe brukerne med å opprettholde gode relasjoner med leverandører og programvareutviklere.
  • Definer nøyaktig hvor mange lisenser en organisasjon trenger for å unngå å bruke for mye penger på tillatelser.

Ulike typer SLA-er

Individuelle lisenser kan ha ulike vilkår og begrensninger avhengig av programvaren og utvikleren. De fleste lisenser er likevel kategorisert i fem kategorier, og du bør vite hvilken lisens programvaren din har. De fem kategoriene av programvarelisenser er følgende:

  • Egenutviklet
  • Tillatende
  • Offentlig domene
  • GNU Lesser General Public License (LGPL)
  • Copyleft

Egenutviklet

Den vanligste typen SLA er en proprietær lisens, der kjøperen bare kjøper en lisens til å bruke programvaren, mens utvikleren beholder eierskapet til produktet. Lisenstakeren har vanligvis ikke lov til å endre eller distribuere programvarens kode. Proprietære lisenser omtales ofte som «lukket kildekode».

Brukerne får tilgang til en operativ kode, men de kan ikke fritt endre programvaren. De kan ikke reversere programvarens kode for å få tak i kildekoden.

Tillatende

Det er en hovedtype åpen kildekode-lisens som tillater kjøperen å gjøre hva han eller hun vil med programvaren, så lenge de overholder de fastsatte kravene for distribusjon og endring. I tillegg har den spesifikasjoner for opprettholdelse av varemerker, opphavsrettigheter og lisensmerknader.

Tillatende lisenser finnes i ulike former, for eksempel MIT-, Apache- og BSD-lisensene (Berkeley Source Distribution). Programvare under permissive lisenser tilbys «som den er» uten noen garantier.

Offentlig domene

Det er den mest åpne formen for programvarelisens, der programvaren er fritt tilgjengelig uten restriksjoner på bruken. Brukerne kan endre programvaren eller innlemme kode fra denne programvaren i en applikasjon for å skape personlige og profesjonelle produkter. Bedrifter bør imidlertid være forsiktige, ettersom modifisert kode kanskje ikke oppfyller bedriftens sikkerhets- og kvalitetskrav. Hvis en lisens er offentlig tilgjengelig, men ikke er tydelig angitt, bør bedrifter være forsiktige.

GNU Lesser General Public License (LGPL)

En programvarelisens utgitt av Free Software Foundation kalles GNU Lesser General Public License (LGPL). Den gjør det mulig for kjøperen å endre programvaren og bruke den modifiserte versjonen på et proprietært programvareprodukt. Kjøperen kan deretter lisensiere produktet på sine egne betingelser. Utviklere står fritt til å bruke hvilken som helst kodelisensiering og inkludere lenker til biblioteker med åpen kildekode i programvaren sin.

Copyleft

Selv om copyleft-lisenser og LGPL-er ligner på hverandre, er copyleft-lisenser gjensidige eller restriktive lisenser med tilleggskrav. De tillater for eksempel brukere å endre og bruke proprietær kode så lenge de utgir den resulterende programvaren i samsvar med de samme vilkårene. Det kan bidra til en mer åpen utviklingsverden fordi disse nye verkene fungerer som inspirasjonskilder eller hjelp for andre som lager produkter som også er utgitt under copyleft-lisensen.

Tips for bruk av programvare med lisens

Husk følgende når du bruker programvare med lisens, enten det er til jobb eller privat bruk:

  • Gå gjennom lisensene dine: Med ny programvare følger det vanligvis med en lisensavtale som du må godta for å kunne bruke den. Ved å lese lisensen nøye kan du finne svar på spørsmål om hva du kan og ikke kan gjøre med programvaren.
  • Lag veiledninger for de ansatte: Det er nyttig å lage en lisensiert veiledning for all ny programvare som du installerer, slik at andre medlemmer av organisasjonen kan bruke den i jobbsammenheng. Den gir brukerne korte svar på hva de kan gjøre med programvaren, slik at de kan forsikre seg om at alt de gjør, er tillatt i henhold til lisensen.
  • Prioriter målene dine: Når du skal velge programvare, er det avgjørende å vite hvilke mål du har med bruken av programvaren. For eksempel kan det være lurt å holde et øye med programvarelisensene du bruker når du utvikler et produkt for kommersiell lansering, for å sikre at du kan beholde kontrollen over sluttproduktet.

Programvarelisenser er avgjørende fordi de beskytter utviklernes immaterielle rettigheter. I tillegg kan lisensene gi utviklerne et klart juridisk handlingsrom i tilfelle brukerne bryter vilkårene i lisensavtalene. Målet med programvarelisenser er å garantere at programvaren er nyttig for alle parter som er involvert i utviklingen og bruken av den.

EULA-er etablerer juridiske retningslinjer som beskriver brukernes rettigheter til å installere programvaren, få tilgang til den og endre kildekoden etter at de har kjøpt programvaren. Disse lisensene spesifiserer hvor mye en bruker kan få tilgang til, bruke og endre kildekoden til programvaren. Håper artikkelen hjalp deg med å lære mer om programvarelisensavtaler.

Interessante lenker:

Forskjellen mellom en EULA og en programvarelisensavtale?

Eksempel på en lisensavtale for datasystemprogramvare

Legg igjen en kommentar