Java vs Objective C
Java og Objective C er to populære programmeringsspråk som har blitt brukt over hele programvareutviklingsbransjen siden den gang. Det er mye debatt om hvorvidt Java eller Objective C er et mer funksjonsrikt, portabelt og intuitivt programmeringsspråk. Selv om de har visse fellestrekk, skiller de seg også vesentlig fra hverandre på en rekke viktige punkter.
Både Java og Objective C har sine egne unike egenskaper og fordeler, og utviklere må velge hvilket språk de skal bruke ut fra de spesifikke behovene i prosjektet. Java er et mer utbredt språk på grunn av sin objektorienterte natur. Samtidig er Objective C et språk på et lavere nivå som gir mer direkte kontroll over den underliggende plattformen. I det følgende sammenligner vi de to språkene ved hjelp av noen få andre viktige parametere som er gitt nedenfor.
- Syntaks
- Plattformavhengighet
- Enkel læring
- Allokering og styring av minne
- Datatyper
- Håndtering av unntak
- Støtte for bibliotek og rammeverk
- Ytelse ved kjøretid
- Konstruktører og gjenbruk av kode
1. Syntaks
Syntaksen er en av de viktigste forskjellene mellom språkene. Java bruker en C-lignende syntaks som inkluderer krøllete parenteser og semikolon, noe som gjør koden mer lesbar og forståelig. Syntaksen er hentet fra C++ (et kjent språk for de fleste utviklere). Den unike syntaksen i Objective C, som innebærer bruk av hakeparenteser for å sende meldinger til objekter, må imidlertid klargjøres for nybegynnere. Det er basert på det primære C-språket.
2. Plattformavhengighet
Når det gjelder plattformuavhengighet, kan Java fungere på alle enheter eller operativsystemer som har Java Virtual Machine (JVM) installert. Dette gjør det til et plattformuavhengig språk sammenlignet med andre språk. Dette gjør det ekstremt fleksibelt og populært å lage applikasjoner på tvers av plattformer. På den annen side har Objective C et begrenset utvalg av plattformer som støttes, fordi det hovedsakelig brukes til utvikling av applikasjoner for Apples iOS- og macOS-plattformer.
3. Enkel læring
Selv om det varierer fra person til person hvor lett det er å lære, har apputviklere en tendens til å lære Objective C først. Det er på grunn av de bedre inntektene som iPhone-apper utviklet med Objective C har potensial til å tjene sammenlignet med Android-applikasjoner utviklet med Java. Noen hevder imidlertid at Objective C er grunnleggende utdatert, og at Java er et mye mer «moderne» språk. Det er faktisk svært lite bruk for ting som Objective C’s split headers og DRY-violation.
4. Allokering og styring av minne
Forskjellen i minnehåndtering er forskjellen i deres tilnærming til det. Java bruker automatisk søppeloppsamling for minneallokering og -håndtering, der JVM automatisk frigjør minne ved å gjenvinne objekter som ikke lenger er i bruk. De fleste profesjonelle programmerere anser denne metoden som mer effektiv enn «pekere» og «referansetelling» i Objective C.
- Fordi Objective C baserer seg på en referansetellingsmekanisme, må programmerere manuelt kontrollere minnebruken ved å holde på og frigjøre objekter. Denne metoden kan til tider være forvirrende for utviklerne.
- Det er heller ikke intuitivt hvordan Objective C-metoder returnerer verdier, noe som er en annen grunn til at det ikke anbefales.
- For å unngå at minnet blir tilstoppet når du koder iOS-apper, må utviklere kontinuerlig kontrollere at tidligere allokerte objekter blir fjernet. Når du bruker Java, er dette vanligvis ikke nødvendig.
5. Datatyper
Java har et stort antall innebygde datatyper, inkludert åtte primitive typer: boolean, char, byte, int, short, long, float og double. Klasse- og objektsystemene gjør det også enklere å bruke konseptene i objektorientert programmering. De innebygde datatypene i Objective C er derimot færre, og språket bruker primært objekter og klasser til å manipulere data. Den er delt inn i fire kategorier: oppramsede, avledede, primitive og ugyldige datatyper.
6. Håndtering av unntak
Det er også forskjeller mellom Objective C og Javas mekanismer for unntakshåndtering. Unntakshåndtering i Java er en av de kraftigste mekanismene for å håndtere kjøretidsfeil slik at den normale flyten i applikasjonen kan opprettholdes. Try-catch-finally-blokken brukes til å håndtere og administrere unntak, og unntak representeres som objekter i språket.
På den annen side tilbyr Objective C et robust sett med verktøy og metoder for å håndtere unntak, noe som sikrer stabilitet og pålitelighet i applikasjonene. Den håndterer imidlertid unntak ved hjelp av en kombinasjon av feilpekere og returverdier, noe som kan føre til mer komplisert og feilutsatt kode.
7. Støtte for bibliotek og rammeverk
Java har et omfattende økosystem av biblioteker og rammeverk som forbedrer funksjonaliteten og gjør utviklingen raskere og mer effektiv. Det omfattende biblioteket kan håndtere et bredt spekter av oppgaver, inkludert webutvikling, databasetilkobling og GUI-programmering. Til tross for at Objective C har et bredt utvalg av biblioteker og rammeverk, er det mer rettet mot iOS- og macOS-utvikling, med særlig fokus på grafiske brukergrensesnitt (GUI) og funksjoner som er unike for Apple.
8. Ytelse ved kjøretid
Det kompilerte programmeringsspråket Objective C gir utmerket ytelse ved kjøring, noe som er svært fordelaktig for utviklere som utvikler iOS-apper. Java-koder har vanligvis lavere ytelse fordi de må kompileres i tillegg til å bli tolket. Likevel er ikke dette noe stort problem når det gjelder generell aksept blant uerfarne programmerere.
9. Konstruktører og gjenbruk av kode
Web- og mobilapputviklere foretrekker gjenbrukbare kodespråk. Objective C presterer bedre på dette målet. Dette programmeringsspråket gjør det mulig å gjenbruke alle initialisatorer som er definert i samme klasse. I Java er det nødvendig med «konstruktører» for å initialisere variabler. Disse såkalte «konstruktørene» kan ikke gjenbrukes, og med noen få unntak fører de ofte til duplisering av kode. I Objective C kan variabler initialiseres ved å kalle vanlige metoder; det finnes ikke noe slikt som en «konstruktør».
Det er altså forskjeller mellom Objective C og Java når det gjelder syntaks, minnehåndtering, datatyper, unntakshåndtering og støtte for bibliotek og rammeverk. Disse variasjonene fremhever de særegne kvalitetene ved hvert enkelt språk og viser hvor godt de egner seg for bestemte utviklingsbehov. Dette understreker hvor viktig det er å forstå nyansene i hvert enkelt språk når man designer og utvikler applikasjoner. Dessuten understreker det viktigheten av å velge riktig språk for det aktuelle prosjektet.
Interessante lenker:
Hi, my name is Rahil. I work at YUHIRO Global and I help web agencies and software companies from Europe to build developer teams in India.