10 beste fremgangsmåter for sikker programvareutvikling

av

10 beste fremgangsmåter for sikker programvareutvikling

Sikkerhetsrisikoer finnes overalt, så det er en uunngåelig del av livssyklusen for programvareutvikling (SDLC) å sørge for sikkerhet i programvareutviklingen. Den eneste måten å oppnå dette på, er å utforme programvaren med tanke på sikkerhet fra begynnelsen av, i stedet for å ta opp sikkerhetsproblemer etter at testingen har avdekket alvorlige feil i produktet. På denne måten kan du identifisere potensielle trusler og redusere dem før de forårsaker skade.

Det garanterer også nøyaktig og rask implementering av alle sikkerhetsprotokoller og -prosedyrer. I tillegg forhindrer dette potensielle datainnbrudd eller ondsinnede angrep. Du bør bruke de beste fremgangsmåtene for å identifisere og redusere potensielle sikkerhetstrusler og svakheter i alle faser av programvarens livssyklus. I denne artikkelen kan du lese om ti anbefalte fremgangsmåter for utvikling av sikker programvare, som er som følger:

1. Modellering av trusler

Organisasjoner blir stadig mer skybaserte og digitale, noe som øker risikoen for sikkerhetsbrudd i IT-systemene deres. Trusselbildet utvides også av den økende bruken av mobile enheter og tingenes internett (IoT). Selv om hacking og DDoS-angrep (Distributed Denial-of-Service) ofte skaper overskrifter, kan det også oppstå interne trusler, for eksempel forsøk fra ansatte på å stjele eller manipulere data.

Mindre virksomheter er også utsatt for angrep, og de kan faktisk være mer sårbare fordi de ikke har tilstrekkelige cybersikkerhetsforanstaltninger. Trusselmodellering er en av de beste fremgangsmåtene du kan bruke for å unngå slike angrep. Det er en prosess der man sikrer systemer og data ved hjelp av hypotetiske scenarier, systemdiagrammer og testprosedyrer.

Trusselmodellering øker cybersikkerheten og tilliten til kritiske forretningssystemer ved å lokalisere sårbarheter, bistå med risikovurdering og anbefale korrigerende tiltak. Andre fordeler ved å bruke trusselmodellering er blant annet

  • Dataflytdiagrammer (DFD-er) og grafiske fremstillinger av angrepsveier genereres som en del av prosessen, og ressurser og risikoer prioriteres deretter. På denne måten kan IT-teamene få en dypere forståelse av nettverksarkitektur og sikkerhet.
  • Det kreves at mange interessenter bidrar til prosessen, og deres engasjement bidrar til å gjøre cybersikkerhetsbevissthet til en grunnleggende kompetanse for alle involverte parter.
  • Virksomheter kan effektivt allokere personal- og budsjettressurser ved å modellere trusseldata som hjelper dem med å prioritere sikkerhetsrisikoer.

2. Sikker koding av programvare

Sikker koding er en annen teknikk for å utvikle programvare på en sikker måte. Det innebærer å skrive kildekode og programvare som er beskyttet mot dataangrep. Utviklere følger ulike standarder eller kodingspraksiser når de skriver kode, for eksempel ved å følge OWASP-retningslinjene, implementere riktig inputvalidering, gjennomføre Dynamic Application Security Testing (DAST) og mange andre.

Ved å praktisere sikker programvarekoding kan du stoppe vanlige sikkerhetshull som bufferoverløpsangrep, SQL-injeksjon og skripting på tvers av nettsteder. Disse teknikkene kan også hjelpe deg med å forenkle koden, noe som gjør det enklere å feilsøke og vedlikeholde. I tillegg sikrer det at programvaren din er i samsvar med bransjereglene.

3. Gjennomgang av koden

En applikasjons kildekode undersøkes gjennom en manuell eller automatisert prosess som kalles sikker kodegjennomgang. Denne metoden er en annen god måte å identifisere eventuelle sikkerhetshull eller sårbarheter i koden på. Ved kodegjennomgang ser man også etter logiske feil, vurderer hvordan spesifikasjonen er implementert og kontrollerer stilstandarder. Det finnes to kategorier av kodegjennomgang: automatisert og manuell.

  • Et verktøy som automatisk sjekker kildekoden til et program for feil basert på forhåndsdefinerte regler, kalles «automatisert kodegjennomgang».
  • Problemer med kildekoden kan oppdages raskere ved hjelp av automatisert gjennomgang enn ved manuell inspeksjon.
  • Manuell kodegjennomgang innebærer at et menneske leser gjennom kildekoden linje for linje på jakt etter sårbarheter. Det gjør konteksten for kodingsbeslutninger tydeligere.
  • Selv om automatiserte verktøy er raskere, kan de ikke ta hensyn til utviklerens intensjoner eller den overordnede forretningslogikken. Den manuelle gjennomgangen tar for seg spesifikke problemstillinger og er mer strategisk.

4. Sikkerhetstesting

Sikkerhetstesting er en annen viktig metode for å avdekke og rette opp sikkerhetshull i programvare. Hovedmålet med dette tiltaket er å sikre programvaren mot ondsinnede angrep, uautorisert tilgang og datainnbrudd. Det innebærer å verifisere at programvaren overholder sikkerhetsstandarder, evaluere sikkerhetsmekanismer og -funksjoner og gjennomføre penetrasjonstester og sårbarhetsskanning for å identifisere svakheter og sårbarheter.

Målet med sikkerhetstesting er å identifisere sikkerhetsrisikoer og komme med anbefalinger om hvordan disse kan håndteres for å forbedre den generelle sikkerheten i programvaren. Testerne imiterer angrep for å verifisere gjeldende sikkerhetstiltak og lete etter nye sårbarheter. Det bidrar til å utbedre sikkerhetsbrister før programvaren tas i bruk.

5. Sikker konfigurasjonsstyring

Sikker konfigurasjonsstyring er en annen teknikk som minimerer sikkerhetsrisikoen ved å endre og vedlikeholde IT-systemkonfigurasjoner. Den sørger for at programvaresystemer distribueres i sikre konfigurasjoner. For å redusere risikoen for uautorisert tilgang må man konfigurere nettverksinnstillinger, tilgangskontroller og andre sikkerhetsrelaterte innstillinger.

Det innebærer også å overvåke endringer i referanseinnstillingene og foreta de nødvendige korrigeringene for å sikre at de er optimale. Ved å gjennomføre periodiske revisjoner identifiserer sikkerhetskonfigurasjonsstyringen referanseinnstillingene, avdekker avvik og anbefaler korrigerende tiltak.

6. Tilgangskontroll

Implementering av strategier for tilgangskontroll er avgjørende for å øke sikkerheten i programvareutviklingen. Disse teknikkene beskytter sensitive ressurser og funksjoner i et programvaresystem mot tilgang fra uautoriserte personer eller enheter. Dette omfatter blant annet implementering av mekanismer for brukerautentisering og -autorisasjon og rollebasert tilgangskontroll.

Disse teknikkene bidrar til å stoppe ondsinnet aktivitet, uautorisert tilgang og datainnbrudd. Ved å implementere sterke protokoller for tilgangskontroll kan utviklere redusere sikkerhetsrisikoen og beskytte viktig informasjon og systemer mot mulige angrep.

7. Regelmessige oppdateringer og oppdateringer

Det er mer sannsynlig at nettkriminelle retter seg mot utdatert programvare fordi de kan dra nytte av sårbarheter som er funnet, men som ennå ikke er rettet. Brukerne løper nå en større risiko for å få finansiell informasjon eller annen personlig informasjon kompromittert. For å utbedre sikkerhetshull og redusere sannsynligheten for sikkerhetsbrudd må du bruke programvareoppdateringer og oppdateringer med jevne mellomrom. Det er viktig å holde alle programvarekomponenter i systemet oppdatert med sikkerhetsoppdateringer og oppdateringer.

8. Sikkerhetsopplæring

Ansatte som får opplæring i cybersikkerhet, er bedre i stand til å forstå farene og risikoene knyttet til cyberangrep. Ved å utstyre de ansatte med kunnskap og evner til å gjenkjenne potensielle cybertrusler kan organisasjoner redusere sannsynligheten for å bli utsatt for et angrep betraktelig.

Derfor bør utviklere og andre medarbeidere som er involvert i programvareutviklingsprosessen, gjennomgå regelmessig sikkerhetsopplæring for å sikre at de forstår verdien av sikkerhet og de beste fremgangsmåtene for sikker programvareutvikling. OWASP tilbyr for eksempel utviklere instruksjons- og læringsmateriell om hvordan de kan lage sikre programvareprodukter.

9. Respons på hendelser eller respons på cybersikkerhetshendelser

Den strategiske prosessen som virksomheter, særlig IT- og utviklingsteam, bruker for å håndtere uforutsette hendelser eller tjenesteavbrudd raskt, kalles incident response. Målet er å minimere potensiell skade som følge av cybertrusler eller sikkerhetsbrudd, og å gjenopprette driftsfunksjonaliteten.

For å begrense eller forhindre skade bør organisasjoner ha en formell beredskapsplan som beskriver hvordan de skal reagere raskt på sikkerhetshendelser. Den dekker oppgavene med å oppdage mulige sikkerhetsbrudd, redusere virkningene av dem og gjenopprette seg etter dem.

10. Konstant overvåking

Kontinuerlig overvåking kan gjøre det mulig å oppdage og reagere på sikkerhetshendelser i sanntid. Det innebærer at man holder øye med eventuelle indikasjoner på sikkerhetsbrudd i systemlogger, nettverkstrafikk og brukeratferd. Med verktøy for kontinuerlig sikkerhetsovervåking (Continuous Security Monitoring, CSM) kan utviklere oppdage og reagere på sikkerhetstrusler i sanntid. CSM-verktøy samler inn informasjon fra en rekke ulike kilder, for eksempel brukeraktivitet, systemhendelseslogger og nettverkstrafikk.

Artikkelen tar for seg de ti mest anbefalte fremgangsmåtene for utvikling av sikker programvare. Ved å følge beste praksis kan organisasjoner skape programvare som er pålitelig, trygg og motstandsdyktig mot sikkerhetstrusler. Å skrive sikker kode er bare ett aspekt av sikker programvareutvikling. Det omfatter alt fra programvarens unnfangelse til levering.

Bedriften din må utvikle en grundig plan for å integrere sikker utviklingspraksis i den daglige driften. Det vil hjelpe deg med å gjøre sikkerhet til alles ansvar, slik at det blir en integrert del av hver enkelt persons jobb knyttet til programvareutviklingssyklusen.

Interessante lenker:

Hva er livssyklusen for sikker programvareutvikling?

Utvikling av sikker programvare

Legg igjen en kommentar